Utnyttelsesgraden er et sentralt begrep innenfor tomt og bygging og avgjør kort fortalt hvor stort og hvor mye man har lov til å bygge på en gitt tomt.
Kjøp hus: Les mer om det å kjøpe hus her.
I denne artikkelen vil vi gå gjennom alt man trenger å vite om utnyttelsesgrad. Herunder hva det er, hvordan man beregner utnyttelsesgrad i tillegg til hvilke lover og regler som gjelder for utnyttelsesgrad i Norge.
En utnyttelsesgrad vil beskrive hvor stor del av en tomt som kan utnyttes til bygging. Dette er derfor en viktig indikator i reguleringsplaner og byggesøknader og vises ofte i prosent.
La oss ta et eksempel: Hvis man har en tomt på rundt 1000 kvadratmeter og man har lov til å bygge på 250 kvadratmeter betyr det at man har en utnyttelsesgrad på 25 %.
Utnyttelsesgraden er veldig ofte brukt av kommunene til å blant annet:
Når man arbeider med utnyttelsesgrad vil man ofte møte andre tekniske begreper og forkortelser som er greit å ha en bedre forståelse for. La oss gå gjennom de viktigste:
BYA er en forkortelse for bebygd areal som representerer fotavtrykket til byggene på tomten din, målt i kvadratmeter.
Dette er altså den flaten som bebyggelsen dekker av tomten, og vil inkludere:
Dette er rett og slett en prosentvis angivelse av BYA med følgende formel: % BYA = BYA / tomteareal) x 100.
Eksempel: Dersom kommunen tillater 30 % BYA på en tomt på 1000 kvadratmeter, så kan man bygge grunnflate på 300 kvadratmeter (Kilde, dibk.no).
BRA som er forkortelse for Bruksareal er summen av bruksarealet inne i bygget dersom man måler fra innsiden av ytterveggene. Bruksarealet inkluderer:
BRA sier ganske mye om bygget sin funksjon og størrelse, men det er ikke noe om hvor stor del av tomten som er bebygget.
BRA i prosent er svært aktuell for reguleringsplaner som bruker høyere (eller tettere) bebyggelse enn det som gjelder for et vanlig hus.
Et eksempel for dette er boligblokker. For å regne ut BRA i prosent kan man bruke formelen: % BRA = (BRA/tomteareal) x 100.
Dette begrepet brukes som oftest i storbyene og regnes som BRA delt på tomtens areal, og forsøker å si noe om tettheten i bebyggelsen.
BTA er en forkortelse av Bruttoareal og inkluderer yttervegger, tekniske rom og trapperom, og måles fra utsiden av ytterveggene. Dette er et viktig begrep for tekniske beregninger, men brukes sjelden i reguleringsplaner i dag.
Det er uansett svært viktig å være i stand til å skille mellom disse ulike begrepene for å forstå hva kommunen legger til grunn når de skal godkjenne en byggesøknad.
Det å skulle beregne utnyttelsesgrad er veldig viktig for å kunne planlegge bygging på egen tomt. Den mest brukte formelen for å beregne utnyttelsesgrad er % BYA (prosent bebygd areal). I noen tilfeller vil også % BRA (prosent bruksareal) benyttes.
Dersom du er usikker på hvilken metode som gjelder for din tomt vil dette fremkomme hos kommunen sin reguleringsplan.
Prosent bebygd areal er den mest normale metoden å bruke for eneboliger og områder med andre enkeltboliger. Her vil man inkludere bygningens fotavtrykk, terrasser som er over 0,5 meter fra bakken, garasjer, carporter og i noen tilfeller parkeringsplasser.
Eksempel:
Dersom reguleringsplanen sier at maks utnyttelsesgrad er 30 % BYA, er dette innenfor.
Også denne formen for beregning av utnyttelsesgrad er brukt i noen tilfeller. Her får man målt den samlede bruken av bygningen sitt innvendige areal, inkludert både kjeller og loft, så lenge takhøyden er over 1,9 meter.
Denne metoden brukes sjeldent for vanlige eneboligbebyggelse, men brukes ofte for blokker og i tettbygde strøk.
Lover og regler setter tydelige rammer for hva som er tillatt når det kommer til bygging på en tomt i Norge. Utnyttelsesgrad er en viktig del av dette regelverket.
De to mest sentrale kildene du må forholde deg til er Plan- og bygningsloven (Kilde, PBL) og Byggteknisk forskrift (Kilde, TEK17).
Denne loven gir kommunene råderett til å regulere arealbruken i sitt lokale område. Utnyttelsesgradene for tomter kan kommunene fastsette gjennom reguleringsplaner og kommunedelplaner.
Videre vil loven kreve at byggetiltak skal være i samsvar med gjeldende planer. Det betyr at man må sjekke hva som gjelder for egen eiendom før man starter med bygging.
Plan- og bygningsloven har som mål å sikre at kommunen har en bærekraftig utvikling og skal ivareta følgende hensyn:
Dersom man vil bygge mer enn det reguleringsplanen tilsier må man søke om såkalt dispensasjon etter paragraf 19-2 i plan- og bygningsloven, noe som krever en grundig begrunnelse (Kilde, Regjeringen.no).
TEK17 gir standarder og utdyper hvordan man skal beregne areal ved hjelp av BYA og BRA. TEK17 er med på å sikre likebehandling i byggesaker over hele landet.
Et eksempel på dette er at TEK17 fastsetter at areal som er over 50 cm fra terrenget skal være med i BYA og at rom med høyde over 1,9 meter skal regnes med i BRA.
I tillegg til disse standardiseringene stiller også TEK17 blant annet krav til tilgjengelighet, brannsikring og uteareal som ofte henger sammen med tillatt utnyttelsesgrad.
Diskuter ditt neste prosjekt
Dekker hele Norge • Åpent 24 / 7 / 365 • Uforpliktende tilbud
Bli kontaktet